Klæbu Musikkorps

Stiftet 29. mai 1931

 

 

 

Klæbu Musikkorps  -  1956

 

cid:image001.jpg@01CC2780.F108E190

Første rekke fra venstre:

R. Dragsten, P. A. Marstad, A. Gundersen, J. Melandsør, O. Lunde,

dirigent, I. Bostad, T. Bostad, Ø. Dragsten og A. Kolstad.
Annen rekke:

L. Larsen, O. Anne, J. Borgen, O. Kleven, J. Fosseide, J. Engum,

G. Gundersen, M. Gundersen og Johan Berg.
Tredje rekke:

Bj. Grendstadbakk, P. Dragsten, I. Hallan, G. Grendstad, A. Berg,

H. Fjærli, Jostein Berg, L. Forseth, formann Ole Svaan.

 

Korpset ble stiftet den 19. mai 1931 som et strykeorkester. Navnet var i mange år Arb. Musikkkorps, men ble i 1950 endret til det nåværende. Ole Bromstad var korpsets første formann med Ivar Bostad og Peder Storrø som styremedlemmer. Bromstad var formann helt fram til 1951. Øvelseslokalet har hele tiden vært Folkets Hus. John Isdal var korpsets første dirigent, og holdt fram til 1940. Siden har Johs. Wist, Erling Mostad og Olaf Lunde vært dirigenter. John Melandsør har vært 2. dirigent fra starten av.

Det har ikke alltid vært lett å drive korpset, vesentlig på grunn av den usikre økonomiske stillingen. Medlemmene bor spredt rundt i bygda, flere bor utenbygds og har 10-15 km til øvelseslokalet. Likevel er det innsatsen av det enkelte medlem som har ført korpset fram der det står i dag. I de senere år har korpset fått offentlig så vel som privat støtte, og rekrutteringen har vært tilfredsstillende. I 1938 ble det arrangert et musikkstevne i bygda hvor 3 andre korps gjestet Klæbu. Under krigen var der ingen virksomhet i korpset. I 1949 ble korpset innmeldt i Trøndelag Hornmusikkforbund, og har deltatt i 4 kretsstevner.

Korpset har fast engasjement 1. og 17. mai, og Sangens- og Musikkens Dag arrangeres velkselvis av Bratsberg Musikkorps og Klæbu Musikkorps.

I 1951 fikk korpset sin dameforening. Korpset tok til med brukte instrumenter, men i de senere år er disse skiftet ut med nye. Instrumentkjøpene er for det meste foretatt og finansiert av O. Bromstad.

Korpsets tamburstokk er en gave fra Ivar Bostad.

I 1950 fikk korpset sine uniformer. Buksene og luene er grønne, med gullstriper i buksene og korpsets navnemerke i luen. Jakken er grå beige, med grønne ermeoppslag og gullstriper. Uniformskjøpet ble finansiert av Sigurd Hagen. For hvert femte år får medlemmene en stjerne.

Korpsets styre består av: Ole Svaan, form., Arne Kolstad, Leif Larsen, Ida Halland og Torbjørn Bostad.

Korpset har 25 aktive og et passivt medlem. Ole Bromstad er korpsets æresmedlem.

 

 

 

Hornmusikktradisjoner i Klæbu

Skrevet til 50-årsjubileumet i 1981

Andreas Tanem (f. 1874 – d. 1962) skrev kort før sin død en beretning om hornmusikktradisjoner i Klæbu/Tiller, som ble overrakt undertegnede i 1961. Andreas fortalte meg senere at det allerede i 1881 ble gjordt forsøk på å starte opp et hornmusikklag, bestående av 8 mann. Denne oktetten virket neppe lenge, ca 10 år, men i 90-årene kom det mer fart i arbeidet med hornmusikklag.

Klæbu og Tiller var på den tid en kommune, og medlemmene kom fra begge bygdelag.

Andreas forteller videre: (Beretningen er noe innkortet).

I 1890-årene kom tanken opp om et hornmusikklag for bygdene. I 1895 var Klæbu og Tiller venstreforening sammen hos Jon Tanem for å drøfte muligheten for å stifte Klæbu og Tiller musikkforening. Drivfjære i dette  arbeidet var John, Arnt og Ole Tanem fra Klæbu. Isak Høien, Ole Mentsen Skjetne m. fl.fra Tiller. Disse herrer skillet sammen så mange kroner at det ble nok til 6 instrumenter. Disse ble utdelt til følgende personer: Kristian Torgård, Lars og Ludvik Kvenild fra Tiller og Arnt Krokum og Jens og Ingebrikt Norseth fra Klæbu. Trompeter Rise ved infanteriet ble den første instruktør. Han var Oppdaling, men var bosatt på Lavollen i Bymarke, og var eier av denne eiendommen.

Etter en ganske kort stund gikk Kristian Torgård og Lars og Ludvik Kvenild ut av laget, men nye sto klar til å gå inn ilaget, nemlig Andreas Tanem, Eskild Kroppan og John Moslett(Storuglen). Det ble holdt basarer både i Tiller og Klæbu for å finansiere kjøp av flere instrumenter. Ole M. Eggen og  Ole O. Eggan kom med i lagets første år.

Ny intruktør tok over etter Rise, nemlig artilleritrompeter Hans Løve.

Det var stort sett øvelser hver søndag, og ambulerte mellom medlemmene. For Klæbyggene var det lang vei når øvelsene var lagt til Kroppan. Biler var ikke vanlig framkomstmiddel på den tid. Det var knapt nok noen som hadde sykkel. Det var bare å ta apostlenes hester fatt, uansett avstander.

Instrumenter ble innkjøpt etter hvert som økonomien bedret seg. Isak og Kristian Høyen ble medlemmer i korpset. Kristian hadde gått musikkskolen i Trondhjem. Isak Høien reiste ganske snart til Amerika. Bernt Skjetneli ble med i korpset. Musikkforeningen gikk bra i mange år, men på grunn av de lange avstander til øvelsene ble det reist spørsmål om å dele laget. Instrumentene ble delt likt mellom bygdene. Det ble imidlertid verre å få tak i folk til å bruke instrumentene. Bernt Forseth, Lars L. Forseth, Ole Bromstad og Nils Svaan ble nye medlemmer. (Ca slutten av 1800).

Av beretningen får en inntrykk av at det ble vanskelige år for hornmusikken i Klæbu etter delingen, men arbeidet fortsatte. Ved Klæbu sparebanks 50-årsjubileum i 1908 var korpset ikke spilledyktig. Flå musikkorps spillte ved denne anledningen. Instrumentene ble etter hvert nedslitt, og ingen ville bruke dem mer.

Andreas forteller videre: Året 1923, den 2. April kom Bernt Forseth, Ole Bromstad og Ole Indseth sammen til møte hos Andreas Tanem, og de ble enige om å starte et musikklag for bygda (reorganisering av det gamle)

Av de instrumenter som var igjen fra det forrige lag, fantes et althorn, samt en bass som muligens kunne brukes til å begynne med, mens resten måtte kjøpes nytt. Det ble kjøpt instrumenter hos Olaf T. Ranum for kr. 825,-. Følgende ble innkjøpt: 2 ess-kornett, 2 b-kornett, 2 tenorhorn og 1 bass. Pengene for å betale instrumentene med ble tilveiebrakt på den måten på at laget tok opp lån i Klæbu sparebank på kr. 500,-. Frilynte Ungdomslag ga kr. 100,-. Da ungdomslaget ”Fjellbyggen” ble lagt ned var det en del penger i kassen, og musikklaget fikk Kr. 175,-. Nye medlemmer meldte seg,- Arne Grendstad, Magner Grendstad, Haldor N. Grendstad, Gunnar Indseth og Olaf Fjeldseter.

Av disse sluttet Arne og Haldor N. Grendstad og Ole Indseth etter et års tid, mens Sigurd og Johan Sjølbakken ble med i alget. Sigurd og Johan  Sjølbakken viste stor interesse og laget hadde stor fremgang.

Som instruktør ble tilsatt Peder Brandhaug. Allerede 17. mai spilte musikklaget til fest i ungdomshuset (Gamle Ljosheim v/Eidstu), og like etter ble det underholdt ved et sosialliststevne, men det måtte leies 2 mann ved disse anlednininger.

Utover vinteren 1923/24 ble det holdt fester m.v. til inntekt for korpset og det kom inn til sammen kr. 715,-.

Den 17. mai 1924 møtte korpset opp ved Tulluan og tok imot tok imot skolebarne fra Sjøen og Hyttfossen og Forseth krets. Derfra gikk turen til Tanem hvor lærerne Aune og  Overvik  møtte med sine barn. Fra Tanem marsjerte toget til kommunelokalet hvor det ble servert kaffe og brød. Taler var sogneprest Andersen. Fra kommunelokalet gikk toget til til pleiehjemmet hvor det ble spillt noen nummer. Derfra til Strøket, hvor toget ble oppløst. Lærer Aune takket for samværet, og en spesiell takk til musikklaget.

Musikklaget gikk deretter til Ljosheim hvor det spillte til dans som varte ut i de små timer.

Den 24. juni holdt sanitetsforeningen fest hos Klaus Brøttem, hvor musikken spillte uten godtgjørelse.

Den 29. juni spilte laget til fest på Elverhøi, danseplatten i Moadalen.

Den 26. juli hadde laget utflukt til Selbu, hvor ungdomslaget Gimle var leid, og hvor det ble holdt fest, som innbrakte kr. 70,-.

Den 3. august s.å. var ungdomslaget på tur til Vassfjellet. Musikklaget var med på turen og spillte.

Peder Brandhaug virket som korpsets leder en tid. Jens Nypan overtok og Sigurd Myhre var Klæbu hornmusikklags siste leder. Andreas Tanem angir ikke hvor lenge den enkelte leder fungerte.

Flere forsøkte seg som hornblåsere. Olav Berg og Ingar Aune var medlemmer en tid.

Andreas fortsetter: Øvelsene ble holdt på gårdene og gikk på tur. Ved juletider i 1924 fikk laget gratis øvelseslokaler på ”Sentralen”

Medlemmer som senere kom med  i laget var Einar Holthe, Asbjørn Aune og Sverre Indseth.

Men så kom det div. brytninger og andre ting i veien som bevirket at laget ble nedlagt. (Dette skjedde først rundt 1935.)

Brødrene Sjølbakken som hadde vært drivfjærer i flere år, falt fra. Instrumentene ble liggende ubrukt hos dem som var med i laget, men er siden spredt for alle vinder.

Ole Bromstad forstod snart at det var nytteløst å forsøke å bygge opp det gamle laget. Derfor gikk han i gang med å starte Arbeidernes Hornmusikklag. Så langt Andreas Tanem.

 

Det er Arbeidernes Musikkorps, senere Klæbu Musikkorps som i mai i år kan feire 50-årsjubileum. Det er dette korps, som sammen med Klæbu skolemusikkorps, stiftet i 1967, som fører hundreårige korpstradisjoner i Klæbu videre. Mer om dette i en senere artikkel.

 

Ole Svaan